Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute!

Tenk at nesten et helt år siden avreise til Canada har gått, og nå er vi tilbake igjen i gamle gode Norge. 11 måneder i Canadas vakre villmark er allerede over. For ett år siden satt vi med store forventninger og gledet oss stort til å starte på vårt eventyr som hadde vært planlagt i lang lang tid, det var spennende, og ingen av oss visste helt hva som ventet oss og hvordan livet i Canadas skoger skulle bli. Det gikk i ett med forberedelse til avreise og vi gledet oss sååå, samtidig som det var rart og litt trist å si på gjensyn til familie og venner som vi nå visste det var et helt år til vi skulle få se igjen. Nå sitter vi tilbake igjen med hjertene våre fylt opp av gode minner og opplevelser som vi for alltid kommer til å ha med oss. Som familie har dette vært et fantastisk år, med masse tid til å være sammen, og ha fokus på å gjøre hyggelige ting sammen uten å ta hensyn til den normale hverdagens stress og jag. Og, ja vi har virkelig hatt tid til hverandre og kunne gjøre ting uten å hele tiden se på klokka, våkne opp uten at klokka ringer tidlig hver dag, og finne ut hva vi har lyst til å bruke dagen til. Vi har fått oppleve fire årstider tett på naturen, og har levd mer med en naturlig rytme som følger lyset og mørket.

Litt om den siste tiden

Først vil vi fortelle litt om den siste tiden vår i Canada. Jeg må jo si at det har vært en underlig tid etter at verden plutselig ble snudd på hodet av Corona- viruset. Jeg har aldri tenkt at verden kunne endres så totalt på så kort tid som den gjorde. Vi følte oss trygge der vi var, og valgte å fortsette eventyret i skogen, og vi fikk noen fantastiske opplevelser ved å få oppleve alle fire årstidene. Vinteren varte lenge, og det ble liksom aldri så mye vår før sommervarmen var på plass. Vi fikk oppleve å feire 17. mai på hytta i skogen med strålende sol, og den ble så absolutt feiret til det fulle, med gode gamle tradisjoner med vår egen vri. Tog med korpsmusikk, isspising, fiskedam, rotur imellom isflak, ostesmørbrød på bålet, tur med turbingo, fisketur på vannet da plutselig isen forsvant i løpet av dagen, jentene tok seg et bad, sekkeløp og potetløp før kvelden ble avsluttet med taco og 17.mai kake. En flott og annerledes feiring. Det var helt sprøtt å oppleve hvor fort plutselig isen fra vannet forsvant i løpet av dagen. Det ble ingen fisk på oss, men vi fikk iallfall prøvd en liten tur.

Den siste tiden ventet vi på at snøen skulle smelte og at våren skulle komme for fullt. Med kansellerte flyavganger, og usikkerhet rundt når snøen smeltet så vi kunne komme frem til hytta med bil, var tidspunktet for hjemreisen ikke klart før 6 dager før avreisen. Flyene har gjennom hele tiden gått hjem til Norge, slik at det ikke skulle være noe problem å komme oss hjem, men plutselig var det ikke mulig å reise med hund med mellomlanding. Etter noen dager med undersøkelser, telefoner, søking på nett, og noen flere grå hår, fant vi plutselig løsningen som gjorde at jeg og Belita (hunden) skulle sjekke ut i Frankfurt for så å sjekke inn igjen noen timer senere for neste flyvning til Norge. Billettene ble bestilt, og plutselig var alt i boks og pakkingen startet for fullt. Det ble noen lange dager med lite søvn for å få alt klart. Derimot var strålende sol og plutselig sommervarmen kommet, så ulltøyet ble byttet ut med shorts og t-skjorte. Det ble noen siste gåturer med hundene Artic og Tundra som har bodd med oss siden november, jentene badet flere ganger i vannet hvor isen nettopp hadde gått, insekter, mygg og andre kryp våknet til live for fullt. Det var spennende å gå tur og se på froskeeggene i dammene, møte på en slange i veikanten, fange igler i vannet og plukke hestehov. Så noen fine minner tok vi også med oss fra de siste dagene. Artic og Tundra ble kjørt hjem til resten av hundeflokken på Waban Aki, og det var trist å ta farvel. Så mange gode minner og opplevelser vi har hatt med dem, og vi føler oss utrolig heldige som har fått ha dem med oss i all den tiden.

Hjemreisen

Til slutt var dagen for avreise kommet, i siste liten var alt ferdig pakket, og hytten vasket og gjort klar. Nede på campen fikk vi tatt en siste farvel med Bruno, Kathrine og deres familie, gitt en siste klem til Artic og Tundra og turen videre gikk rett til flyplassen i Montreal. På flyplassen var det helt merkelig stille, noen få skulle ut å reise som oss, og munnbindene ble tatt på. En utrolig service av de ansatte på flyplassen og det ble virkelig at vi var på tur hjem. Flyet var nesten tomt, og det gikk mange seterader før det satt andre reisende. I Frankurt gikk alt som det skulle. Bjarne og jentene slappet av inne på flyplassen, mens Belita og jeg slo i hjel noen timer på utsiden før vi kunne sjekke inn igjen til siste flyvning, og jeg møtte Bjarne og jentene igjen inne ved gaten. Flyet fra Frankfurt til Oslo var stapp fullt og en stor kontrast til flyet fra Canada. I Oslo ble vi møtt av Anniken og Frode med norske flagg. Kjempehyggelig velkomst! 

Karantenetid

Turen gikk derimot ikke hjem til huset vårt da dette fremdeles var leid ut, men rett opp til en hytte i skogen i Telemark for å holde oss isolerte i karantenetiden. Der har vi fått hvilt ut etter reisen og den siste hektiske tiden med forberedelser. Vi har fisket, badet, kost oss i finværet, vært på turer, og ladet opp til vi skal tilbake til den virkelige verden igjen. Nå er vi hjemme i Skien igjen og ser frem til å treffe familie og venner.

Tusen takk!

Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har bidratt til at vi har kunnet gjennomføre dette eventyret og som bidro til at det ble et fantastisk år i villmarken.

En stor takk til Bruno Caron, Katerine LeCavalier og deres familie som driver Pourvoirie Waban Aki, for deres positive innstilling helt fra starten, og for at vi har fått bo på Chalet Dragon, samt alle muligheter dere har gitt oss til fantastiske opplevelser i deres nydelige område. Takk til Jonas O.Røen- Hunting House of Canada som også fra første stund engasjerte seg i våre planer og drømmer, og som gjorde at drømmen vår ble virkelig ved å ordne med avtaler med Pourvoirie Waban Aki, for lån av utstyr, oppfølging og bistand gjennom hele oppholdet, og ikke minst for å åpne opp ditt hjem i Quebec city og la oss få bli kjent med din familie, og tilbringe mange fine stunder med dere. Takk til Frode Aaltvedt og Kjetil Grøterud som satte oss i kontakt med Jonas O.Røen. Takk til Jakt og Fjellsport AS for råd, veiledning og bistand til anskaffelse av nødvendig klær og utstyr. Vi vil takke Nicolas Trahan for muligheten til å være med på fellefangst og lære av din rike kunnskap, samt for mange hyggelig stunder sammen med deg, din familie og venner ute i villmarka. Takk til Arnt Helge Knudsen som vi fikk tilbringe de første ukene i Canada sammen med, for mange hyggelige dager sammen, og for all hjelp til å komme oss i orden den første tiden. Takk til Anniken, Frode, Maiken og Markus Aaltvedt for all bistand og hjelp gjennom hele perioden, og for tre flotte uker sammen med dere på høsten da dere kom på besøk og ble en del av vårt eventyr. Takk til Jan- Helge Olsen og Vibeke Bredal som også kom på besøk på høsten, for flotte opplevelser og hyggelige dager. Det er også mange ting som må ivaretas hjemme når man reiser bort for så lang tid, og vi vil også takke Knut Juvland for å ivareta våre boliger og utleie i perioden vi har vært borte. Takk til Herman Roksund for ivaretakelse og ferdigstilling av vårt prosjekt. Takk til mamma og pappa (Brit og Henning Stulen) for all støtte og hjelp gjennom hele perioden, ivaretakelse av post og andre praktiske ting som har dukket opp. Takk til Rune Stulen og Friskedrag.no for bistand til frakt av utstyret vårt tur/retur. Takk til min arbeidsgiver i Skien kommune for muligheten til permisjon fra jobb. Takk til Venstøp skole og Tufte barnehage som har holdt kontakten med oss og jentene gjennom oppholdet, noe som har betydd utrolig mye for jentene og oss alle. Takk til Gisle Roksund for medisinsk rådgivning. Takk til Vegard Paulsen, Gjermund Røsholt og Steinar og Anna Onarheim for inspirasjon og gode råd til oppholdet i Canada. Takk til Fredrik Heisholt Goberg for god hjelp og service ved salg av våre biler, samt anskaffelse av ny bil ved hjemkomst. Takk til jaktlaget til Bjarne som lot oss benytte jakthytta i karantenetiden. Og vi må så absolutt ikke glemme vår familie og venner som har støttet oss, trodd på oss, og som alltid er der for oss selv om vi er langt unna. Og sist men ikke minst til alle dere som har fulgt oss gjennom vårt eventyr, fulgt bloggen og sendt hyggelige meldinger underveis. Vi føler oss utrolig heldige og priviligerte som har fått oppleve så utrolig mye i denne perioden, og vi hadde ikke klart dette uten alle dere, så tusen tusen takk til alle sammen!

Nå sitter vi igjen med så utrolig mye gode minner, opplevelser og ikke minst lærdom som vi tar med oss videre. Vi gleder oss til å starte på livet her hjemme igjen, og til mange nye spennende eventyr i tiden som kommer.

Helt til slutt vil vi bare si takk for følget og ønske dere alle en fantastisk fin sommer med masse kos og nye eventyr.

«If you can dream it you can do it»- Walt Disney

Masse hilsener fra Aurora, Angelica, Bjarne, Anita og hunden Belita.